Slutt å syte om syting!

av Per-Willy Amundsen
Harstad Fremskrittsparti

Det kan være det er lenge siden Geir Ove Ystmark avla oss et besøk etter at han valgte utflytting til Tromsø. Under enhver omstendighet avdekker han liten innsikt i Harstads utfordringer og hvordan det arbeides konstruktivt for byens interesser.

Byens tilstand er langt fra så ille som man kan få inntrykk av dersom man leser Ystmarks programerklæring mot såkalt "syting" i HT 28. mai. Jeg har ikke helt forstått hvordan han klarer å tolke mine velbegrunnede innvendinger mot OL i Tromsø som "syting", men han begår i alle fall en halvside av det selv når han klager over at Harstad mangler "gode prosjekt".

Overvurderer lokalpolitikerne
For Ystmark har tilsynelatende en nærmest grenseløs tiltro til lokalpolitikernes evner og muligheter til å skape vekst og arbeidsplasser på prosjektbasis. Nå vet jeg riktignok ikke hvor mange arbeidsplasser Ystmark skapte i løpet av sin tid i Bjarkøys ordførerstol, men utover utvidelse i kommunens egen drift er det vanskelig å se hvordan arbeidsplasser kan skapes ut fra vedtak i et kommunestyre. Selv om det i og for seg er hyggelig å bruke ord som "blomstrende kulturliv", "åndelig dugnad", "nyskapning" og "nye ideer", så skal det mer til for å videreutvikle næringslivet og skape ny vekst.

Papirtigrene
Det siste har for så vidt vært prøvd i Harstad, forsøket bar navnet Strategisk næringsplan. Hundretusener av kroner ble brukt, møter ble avholdt, debatten gikk høyt og lokalpolitikere lovpriste planen. Og hva var så resultatet etter at planen var vedtatt? Ingenting. Den ligger der, dømt til et liv i en skuff. Som så mange andre gode planer og intensjoner.

Kommunepolitikere har ikke forutsetninger for å detaljstyre utviklingen av næringslivet. Det er aktørene som selv må påta seg den utfordringen. Det er gründere med gode ideer og investorer som selv risikerer økonomiske tap som kan skape arbeidsplasser i privat sektor. Her må politikerne skygge banen, kunnskapen mangler og kommunale investeringer utelukkes av en stram kommuneøkonomi.

Oppgaven
Lokalpolitikerne har i realiteten kun to handlingsområder som kan anvendes for å skape vekst:
1. Effektiv lobbyvirksomhet mot beslutningstagere for lokalisering av investeringer og arbeidsplasser fra staten, fylkeskommunen og større bedrifter.
2. Gode og rimelige kommunale tjenester som gir næringslivet fordelaktige rammevilkår og som gjør lokalsamfunnet attraktivt for tilflytting.

Slik jeg erfarer det jobbes det nå bedre politisk for Harstads interesser enn på lenge. Det politiske miljøet med ordfører Halvar Hansen i spissen, godt hjulpet av Helge Eriksen, har klart å skape et godt samarbeidsklima til beste for byen hvor det jobbes målrettet mot sentrale instanser i saker som angår byen. Selv om det oftere handler om å hindre utflytting av arbeidsplasser (for eksempel til en sulten gjøkunge i nord) enn å sikre nye. Men dette arbeidet begynner nå å bære frukter - endelig ser det ut til at Harstad kan innkassere viktige seire.

Når det gjelder det andre området, rammevilkår for næringslivet og kommunale tjenester, er nok bildet mer sammensatt. Det er fremdeles mye å hente på å tilrettelegge bedre for næringslivet, for eksempel med hensyn til arealer og eiendomsbeskatning. Så langt kan det vises til mange gode resultat for de kommunale tjenestene, selv om de nå ser ut til å være truet av dårlige økonomistyring fra det politiske flertallet.

Ekspansjonismens pris
For velfungerende kommunale tjenester er overhode ingen selvfølge. Det har ikke minst Tromsø under Herman Kristoffersen fått erfare. Tromsøs sterke vekst er i ferd med å sprenge alle kommunale budsjettrammer. Og vi har sett resultatet. Samtidig som hundretusener triller ut av en slunken kommunekasse til luftige OL-drømmer, nedlegger Røde Herman sykehjem. Veksten har også skapt et press i boligmarkedet som burde få selv eiendomsmeklere fra Oslo til å rødme. Men i motsetning til i hovedstaden er det gjennomsnittlige lønnsnivået, som skal forsvare den høye inngangsbilletten til boligmarkedet, langt mer moderat. Tromsøs vekst har jo først og fremst funnet sted i offentlig sektor.

Er det en slik vekst vi ønsker i Harstad?

Fremtiden
Det er et faktum at Harstad mistet 1000 arbeidsplasser i perioden 1985-1995. Men også de senere årene har vi måtte tåle betydelig tap, det er bare å nevne eksempler som DKN, BSIN og Vernepliktsverket.

Når Harstad til tross for dette kan vise til en forsiktig vekst, så er det nettopp en bekreftelse på byens omstillingskraft og evne til å tilpasse seg nye utfordringer. Selv om stadige omstillinger i staten har jobbet mot Harstads interesser, samtidig som industrien har blitt nedbygget, har vi etter hvert klart å møte utfordringene. Dette har ikke vært lett, men det illustrerer byens kraft til å møte fremtiden med hevet hode.

Det tenkes faktisk fremover i Harstad og jeg er ikke i den minste tvil om at vi har en stolt fremtid. Imidlertid bør ikke det utelukke alle kritiske tanker ovenfor vår storebror i nord, som ikke ser ut til å eie magemål - på bekostning av hele landsdelen. Det er beviselig mulig å ha flere tanker i hodet samtidig...

<< Arkiv for 2004

2005 / 2004 | 2003 | 2002 | 2001 | 2000 | Handlingsprogram | Prinsipprogram | Representanter | Eget arkiv | Kontakt oss | Bli medlem | www.FrP.no

Denne siden er generert av GoOnline