Fremskrittspartiets lokalpolitiske prinsipper	Teknisk, byggesak, regulering
Innbyggernes grunnleggende frihet	Natur, miljø og ressursforvaltning
Administrasjon, økonomi og forvaltning	Samferdsel
Helse, omsorg og sosial	Kultur
Oppvekst og opplæring	Lokale konsekvenser av FrPs rikspolitikk
Integrering av flyktninger/asylsøkere

Oppvekst og opplæring

Det er av stor betydning for våre barns utvikling, hvilke stimulanser de får fra de er små. Foreldrene har selvsagt hovedansvaret for et barns utvikling, men fra de første spedbarnskontroller, via barnehager, SFO, barneskolen, og frem til avslutning i 10 klasse på ungdomsskolen er det ikke få timer kommunen har ansvaret for våre barn. Det er derfor av avgjørende betydning at kommunen er sitt ansvar bevisst, og sørger for at det finnes tjenestetilbud tilpasset det enkelte barn.

En skole for fremtiden
Den norske skolen bør kvalitetsmessig ligge på topp internasjonalt, og til enhver tid møte kravene det internasjonale samfunnet har til kunnskap. Dagens elever vil komme til å arbeide i et globalt miljø der kunnskaper og ferdigheter ikke bare sammenlignes med andres, men også er en forutsetning for samarbeid med andre. Fornyelse og kvalitetsheving av den norske skolen er derfor en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet ønsker å styrke kunnskapsskolen blant annet gjennom et bedre karaktersystem der karakterer settes tidligere, samt gjennom obligatoriske eksamener i grunnskolen og i den videregående skole. Et nasjonalt kvalitetsinstitutt skal få i oppgave å kontrollere at skolene holder den nødvendige faglige og kvalitetsmessige standard. Fremskrittspartiet vil at gjennomsnittskarakterer for avgangsklassene fortsatt bør offentliggjøres, slik at det faglige nivået på opplæringen synliggjøres.  

Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på at mobbing, støy og respektløs opptreden overfor lærere og medelever har utviklet seg på enkelte skoler. En av årsakene kan være for lite fokus på disiplin i skolen, hvor skille mellom lærerer og elever blir utydelig. Fremskrittspartiet erkjenner at det er viktig å ta i bruk alternative pedagogiske virkemidler i dagens skole, og vil selvsagt legge forholdene til rette for dette, men det må ikke gå på bekostning av elevenes evne til å forholde seg til medelever og lærere på en respektfull måte.
Som virkemiddel ønskes innført ordens- og oppførselskarakter fra 3. klasse.

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring tilpasset deres evner og anlegg. Alle barn er enkeltindivider med forskjellige behov og kvaliteter. Skolen skal derfor legge muligheten til rette for en utdannelse som tar vare på den enkelte elevens evner, behov og lærelyst. Skolen skal gi hver enkelt elev forutsetninger for å lære og for å utvikle seg til selvstendige individer, for deretter å kunne ta ansvar for sin egen livssituasjon. Elever som er flinkere enn andre skal også gis muligheter til å bruke sine evner. Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit. Kriminell aktivitet skal ikke aksepteres.

Fremskrittspartiet ønsker en omorganisering av de offentlige skolene, slik at de fristilles til å bli selvstendige enheter med egne ansvarlige driftsstyrer, valgt av eier. Elever og foreldre skal fritt kunne velge hvilken skole eleven skal gå på. Skolene må dermed konkurrere om elevene, og profilere seg overfor elever og foreldre i forhold til pedagogisk og faglig innhold, lærerstab, læremidler og kvalitet på utstyr og bygninger. Dette kan gjerne skje gjennom en felles skolekatalog utgitt av kommunen.

Staten finansierer i dag utdannelsen gjennom et rammetilskudd til kommunen og fylkeskommunen. Fremskrittspartiet ønsker å endre dette, slik at skolene får tilskudd direkte fra staten, basert på antall elever ved skolen, etter stykkpris prinsippet. Det må her også innarbeides kriterier for elever med særlige behov.

Frem til statens finansieringssystem blir endret bør kommunene og fylkeskommunene legge stykkpris prinsippet til grunn for sin finansiering av skolene. Valgfriheten og finansieringsordningen vil stimulere skolene til å heve kvaliteten i opplæringen. For å sikre brukerstyring i dagens offentlige skole, skal foreldre- og elevrepresentanter ha flertall i styrene. Private og offentlige skoler skal likestilles med hensyn til tilskudd og øvrige betingelser.

Fremskrittspartiet vil styrke lærerrollen og gjøre læreryrket mer attraktivt, blant annet ved å innføre differensierte lærerlønninger basert på lærernes pedagogiske og faglige prestasjoner, i den utstrekning disse er objektive og klart dokumentert. Like viktig er det at lærerne gis et selvstendig ansvar, slik at de ikke utsettes for arbeidskrevende dokumentasjons- og rapporteringsplikt til et lokalt skolebyråkrati som utøver vidtgående kontrollfunksjon overfor lærerne. Fremskrittspartiet har tillit til at lærerne, i likhet med de fleste andre, er seg bevisst sitt selvstendige ansvar for å holde seg à jour med utviklingen på sitt fagområde.


Barnehage
Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av offentlige og private barnehager. Sammen med innføring av et kundevalgssystem, som gjør at den offentlige støtten følger bruker, vil dette føre til reell konkurranse mellom barnehagene. Det er også ønskelig med et mangfold i det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet.
Fremskrittspartiet vil også arbeide for at man får en barnehagedekning som er i tråd med intensjonen i full barnehagedekning.


Skolefritidsordning SFO
Skolefritidsordningen er ikke vurdert som en kjerneoppgave for Fremskrittspartiet. Det betyr at dersom det opprettes skolefritidsordninger så bør Fremskrittspartiet arbeide for at dette skal selvkostfinansieres av foreldrene.


Videregående utdanning
Et høyt utviklet kunnskapsnivå på et bredest mulig felt vil være avgjørende for samfunnets evne til å skape og opprettholde et tilfredsstillende sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn. Samtidig er et høyt kunnskapsnivå betingelsen for å skape den økonomiske vekst som kreves for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Dagens norsk skolevesen er ikke egnet til dette og tar i sin organisering lite hensyn til den enkeltes muligheter og behov. Tvert i mot er enhetsskolen preget av sterk politisk styring, kunstig utjevning mellom elevene og derved mangel på mulighet for individuell utfoldelse og utvikling. Fremskrittspartiet mener at politikere, byråkrater og organisasjoner har for stor makt over undervisningen og vil derfor aktivisere foreldre/ foresatte, lærere og elever. Fremskrittspartiet er positiv til å innføre lærerevaluering.  
Fremskrittspartiet mener at finansieringen av skolene er en fellesoppgave, og mener det er viktig at ungdom gis et tilbud om utdannelse uavhengig av foreldrenes/foresatte økonomi. Fremskrittspartiet mener at dagens finansieringsordning fungerer dårlig, og vil derfor avskaffe denne. Fremskrittspartiet ønsker å finansiere skolevesenet gjennom et stykkprissystem. Det vil si at alle skoler, enten de er offentlige eller private, skal motta et tilskudd fra det offentlige med et fast beløp pr. elev skolen har. Slik blir elevene en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost slik de er i dag. Dette betyr at pengene følger eleven.  Fremskrittspartiet ønsker samtidig å la elevene og elevenes foreldre/foresatte selv få avgjøre ved hvilken skole eleven skal gå. Dermed vil det bli konkurranse mellom skolene om å ha det beste undervisningstilbudet for å få elever, og derved inntekter.

Fremskrittspartiet ønsker et tidlig skille mellom teoretisk og praktisk utdannelse. Fremskrittspartiet ønsker også kortere utdanningsløp enn 3 år for elever som tar praktisk utdanning.

Fremskrittspartiet ønsker et utvidet samarbeid med næringslivet for å videreutvikle tilbudet innen praktisk utdannelse. Fremskrittspartiet vil bedre finansieringen innenfor videregående skole slik at utgifter til ulike typer utstyr/hjelpemidler i større grad dekkes av skolen.

Så lenge fylkeskommunen består vil Fremskrittspartiet utvide forsøksordningene med økt selvstyre for de videregående skolene og fritt skolevalg for elever. Fremskrittspartiet vil endre den fylkeskommunale finansiering av undervisningssektoren, slik at fylkeskommunene benytter rammeoverføringene til å betale en stykkpris etter en sats som beregnes i det enkelte fylket, til den skole foreldre/foresatte og elever velger. Satsene vil variere mellom allmennfaglige og yrkesfaglige skoler. Man forutsetter at det beregnes høyere stykkpris til skoledrift for funksjonshemmede elever og elever med særskilte behov. Fremskrittspartiet vil arbeide for at etterutdanning og videreutdanning for lærere sidestilles, slik at lærerne kan tilføres ny kunnskap uten å bli straffet økonomisk
Fremskrittspartiet vil at skolene skal integrere IKT i undervisningen. Skolene må tilby opplæring med utstyr som er oppdatert i forhold til næringslivets behov.
Fylkeskommunen har i dag et ansvar for undervisning utover videregående skoler. Fremskrittspartiet mener at det er et fortrinn både for næringsliv og samfunnet at det eksisterer slike tilbud.  Fremskrittspartiet ser positivt på den kompetanseheving som studieforbund og organisasjoner tilbyr.
Det må satses betydelig sterkere enn i dag på yrkesfaglig utdannelse, og teoridelen må tilpasses elevenes evner, ikke hindre dem i slik utdannelse, slik tilfellet ofte er i dagens skole.

Last ned Lokalpolitisk prinsipprogram 2003 - 2007 i PDF-versjon

<< Arkiv for 2003