Fremskrittspartiets lokalpolitiske prinsipper	Teknisk, byggesak, regulering
Innbyggernes grunnleggende frihet	Natur, miljø og ressursforvaltning
Administrasjon, økonomi og forvaltning	Samferdsel
Helse, omsorg og sosial	Kultur
Oppvekst og opplæring	Lokale konsekvenser av FrPs rikspolitikk
Integrering av flyktninger/asylsøkere

Administrasjon, økonomi og kommunal forvaltning

Den offentlige virksomheten skal utøves innenfor rammen av rettsstaten og demokratiet. Det norske demokratiet har sin basis i lokalsamfunnet. I byer og bygder finnes en nærhet mellom innbyggerne, slik den bør være mellom velgere og de valgte. Kommunene er til for innbyggerne, og ikke motsatt. Derfor må det også bli lettere for innbyggerne å bestemme hvordan deres egen kommune skal være.

Det offentlige byråkrati må reduseres, og når det gjelder fylkeskommunen mener Fremskrittspartiet at denne må nedlegges. Det er tilstrekkelig med 2 forvaltningsnivåer i Norge.

En av Fremskrittspartiets viktigste oppgaver er å være innbyggernes talsmenn overfor det offentlige. I tillegg skal Fremskrittspartiet bidra til å styre kommuner og fylkeskommuner med fokus på kommunens primæroppgaver.


Kommunal økonomi
Fremskrittspartiet mener at kommunene må sette "tæring etter næring". Kommunene bør derfor i enhver sammenheng vise nøkternhet i forhold til den økonomiske situasjonen den enkelte kommunen befinner seg i. Store låneopptak til flotte byggeprosjekter skal også tilbakebetales. Store utgifter til renter og avdrag kan få alvorlige konsekvenser for kommunens ansvar for tjenesteproduksjonen.

Fremskrittspartiet mener det kan spares store beløp ved effektivisering av den kommunale og fylkeskommunale forvaltningen, uten at dette vil gå utover kvaliteten på tjenestene. Det er generelt et stort potensial for effektivisering i offentlig sektor, og kommunene har fortsatt mye å hente. Konkurranseutsetting er trolig den enkeltfaktoren som vil kunne gi størst effekt.

For Fremskrittspartiet vil det være viktigst å prioritere helse, skole og omsorg, fremfor fritidstilbud for voksne mennesker.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at kommunene først og fremst konsentrerer seg om å sikre et godt tjenestetilbud innenfor kommunenes primærområder, fremfor å ha fokus på å produsere tjenestene. Dette gjøres gjennom å legge forholdene til rette for at private kan være utførende, mens kommunen bestiller, betaler og kontrollerer tjenestemålene. Offentlig tjenestemonopol må unngås.

Innenfor definerte økonomiske rammer er det viktig at det gjøres prioriteringer. Desto vanskeligere den økonomiske situasjonen er, desto viktigere blir det å gjøre klare prioriteringer.


Skatter og avgifter
Fremskrittspartiet går inn for en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Byråkratiet vokser stadig, og en alt for stor del av innbyggernes skattepenger går til administrasjon. Fremskrittspartiet vil aktivt arbeide for å forenkle og redusere det kommunale og fylkeskommunale byråkratiet, samt fjerne oppgaver som det bør tilligge andre å løse. Slike tiltak vil bidra til et lavere skattetrykk for den enkelte.

Fremskrittspartiet vil arbeide for å ha et lavest mulig kommunalt skattøre, innenfor de snevre rammene kommunene har å forholde seg til.

Fremskrittspartiet er sterk motstander av at kommunene kan kreve inn skatt på eiendom og vil at Stortinget opphever lov om eiendomsskatt. De kommunale utgiftene som denne skatten var tenkt å dekke, blir i dag belastet i form av kommunale vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer, og dagens eiendomsskatt må derfor sees på som en dobbeltbeskatning.

I de kommunene hvor man har innført eiendomsskatt vil Fremskrittspartiet avikle denne, samtidig som man motsetter seg et hvert nytt forsøk på innføring av eiendomsskatt i nye kommuner.

Et samfunn der innbyggerne bestemmer mer
Kommunens innbyggere må få langt større innflytelse over sitt eget liv og sitt nærmiljø. Lokale folkeavstemninger, folkemøter, og servicekontrakter er derfor viktige virkemidler for å få til en åpen lokal forvaltning.

Fremskrittspartiets grunnleggende målsetting er å øke enkeltmenneskets handlefrihet. Trygghet og livsglede forutsetter at den enkelte har følelsen av å ha innflytelse over sitt eget liv. Fremskrittspartiet har derfor som sitt mål et samfunn der de fleste beslutninger tas direkte av innbyggerne, uten omveier. Det offentlige skal ha som hovedoppgave å sørge for rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom. Kommunene skal være levende lokalsamfunn der menneskene kjenner seg hjemme og kan påvirke sin hverdag.

Slike lokalsamfunn forutsetter at kommunale vedtak er basert på ønsker fra innbyggerne. De kommunale myndigheter må alltid spørre seg selv: Hvilke ytelser og tjenester ønsker innbyggerne? Kontakten med innbyggerne kan skje ved hjelp av lokale folkeavstemninger, spørreundersøkelser, folkemøter, åpne høringer og brukerstyrer.

Med slike tiltak vil man bringe kommunens innbyggere med i både beslutningsprosesser og drift av tjenestene. Fremskrittspartiet går videre inn for en ansvarliggjøring av kommunens administrasjon, og at innbyggerne får konkrete ansvarspersoner å forholde seg til.

Kommunen må stadig holde seg orientert om hvordan innbyggerne er fornøyd med barnehager, sykehjem, skoler, sosiale tjenester m.m. Gjennomføring av slike undersøkelser bør overlates til upartiske aktører. Resultatene bør måles mot tidligere undersøkelser, for å se utviklingen, samt mot resultater som er oppnådd i sammenlignbare kommuner, slik at man kan dra nytte av andres erfaringer.

De forskjellige kommunale etater bør få størst mulig frihet innenfor sine budsjetter. Beslutningsmyndighet bør overføres til medarbeidere på lavest mulig nivå, slik at avgjørelse treffes så nær den enkelte innbygger som mulig. Den enkelte innbygger og bedrift bør behandles som kunde, og ikke som et forstyrrende element som er underlagt offentlig forvaltningsmyndighet. Den enkelte bør tvert imot oppmuntres til å sette seg inn i og delta i beslutningsprosessen gjennom opplysninger og innspill. På denne måten kan kommunen fungere som et moderne selskap der kunder og leverandører, innbyggere og private tjenesteytere arbeider hånd i hånd, for best mulig tjenesteproduksjon for kommunens innbyggere

Fremskrittspartiet mener at kommunen bør bekjentgjøre sitt tjenestetilbud overfor innbyggerne. Det bør i alle kommuner og for alle kommunens ansvarsområder, utarbeides tjenestebeskrivelser som beskriver hvilke tjenester kommunen utfører, og hvilket nivå tjenestene skal ha. Likeledes bør det utarbeides servicegarantier som beskriver hvilke krav innbyggerne har dersom kommunen ikke leverer lokalt vedtatte og lovpålagte tjenester i henhold til tjenestebeskrivelsene.

Kommunen bør samle forvaltningsetater i et servicekontor slik at kundene ikke må løpe fra det ene kontoret til det andre for å få ordnet den samme saken. Kommunale myndigheter skal være serviceorganer som har som primæroppgave å hjelpe innbyggerne. Politikere og byråkrater skal derfor ikke legge unødvendige hindringer og forbud i veien for enkeltmennesker, næringsdrivende, lag og organisasjoner. Søknader skal behandles positivt så lenge lovverket tillater det og det ikke griper inn i andres rettigheter

På enkelte områder blir de lovpålagte oppgavene så omfattende, spesielt for mindre kommuner, at de må løses i fellesskap med andre kommuner i interkommunale samarbeid. Kommunenes ansvar for renovasjon, vann og avløp er typiske eksempler på dette.

Interkommunalt samarbeid må bygges opp med bakgrunn i konkrete behov i berørte kommuner. Det er viktig at det interkommunale samarbeidet ikke får leve sitt eget liv, men at det gis klare føringer rettet mot de konkrete oppgaver kommunene trenger å få løst. Det er også viktig at et slikt interkommunalt samarbeid har den nødvendige demokratiske forankring.

Fremskrittspartiet mener at kommunesammenslåinger i noen tilfeller vil kunne gi bedre tjenester for innbyggerne. Fremskrittspartiet vil initiere en slik utvikling gjennom å sørge for utredninger om kommunesammenslåinger betalt av staten, og at alle midler kommunene frigjør beholdes fullt ut av kommunen. Avgjørelsen om det skal foretas en kommunesammenslåing kan tas av innbyggerne i de berørte kommuner, gjennom folkeavstemninger.

Staten må på eget initiativ kunne foreta en slik utredning, slik at kommunene og innbyggerne får reelle alternativer å forholde seg til.


Folkeavstemninger
Fremskrittspartiet ønsker at langt flere saker i samfunnet kan avgjøres gjennom folkeavstemninger. Dette gjelder også lokalt i kommunene. Folkeavstemning er den mest direkte form for demokrati som finnes. Gjennom folkeavstemninger oppnås også øket engasjement rundt lokale problemstillinger. På samme måte som Fremskrittspartiet vil følge resultatet av en folkeavstemning, bør vi forlange at det avholdes en ny folkeavstemning før et vedtak basert på folkeavstemning kan oppheves.

Selv om folkeavstemninger i Norge foreløpig ikke er bindende for de besluttende myndigheter, skal Fremskrittspartiets representanter alltid følge resultatet av en slik avstemning.


Kommunen som arbeidsgiver
Kommunene er store arbeidsgivere, og i mange kommuner den største arbeidsplassen. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er derfor av stor betydning for mange mennesker, og ikke minst betyr den mye for alle som benytter seg av kommunale tjenester. Hvis ikke kommunen makter å opptre som en ansvarlig arbeidsgiver, forringes kompetansen og arbeidskapasiteten, noe som svekker kvaliteten på de kommunale tjenestene.

Fremskrittspartiet ønsker en lokal personal- og lønnspolitikk som tar hensyn til lokale forhold i den enkelte kommune. Vi ønsker et lønnssystem lokalt hvor arbeidstagere i større grad blir belønnet etter innsats og resultater. Dette er en nødvendighet for å stimulere de dyktigste medarbeiderne. Skal kommunen være en attraktiv arbeidsplass og kunne konkurrere med det private næringsliv om dyktige medarbeidere, må den ha en lønnspolitikk som ivaretar muligheten til både å sikre seg og beholde kvalifisert arbeidskraft.

Som politikere har vi et overordnet ansvar for kommunen. Hovedmålet er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere.  Vår arbeidsgiverpolitikk må ikke stå i motsetning til dette målet. Slike avtaler som Arbeiderpartiet og Norsk kommuneforbund har hatt gjennom en årrekke om å tviholde på offentlig tjenesteproduksjon er imidlertid ikke forenelig med dette. Selv om avtalen nå er revidert er intensjonen fortsatt den samme. Avtalen er nå utformet for å bli vanskeligere å angripe, men hovedintensjonen, "Vi er enige om at en sterk offentlig sektor er nødvendig dersom vi skal sikre rettferdig fordeling og likebehandling", står fortsatt som avtaletekst.
I tillegg har Arbeiderpartiet og Norsk kommuneforbund avtaler om i fellesskap å etablere politiske samarbeidsutvalg. Arbeiderpartiet skal sørge for at disse utvalgene drøfter alle viktige saker som har betydning for Kommuneforbundets medlemmer før sakene behandles i de forskjellige politiske utvalg. Spesielt viktig er behandlingen av de årlige budsjetter.
Dette betyr at Arbeiderpartiets representanter gjennom denne avtalen gjør seg til part i saker som har med konkurranseutsetting og personalspørsmål å gjøre.

Konkurranseutsetting
Et av de viktigste virkemidlene for å gi innbyggerne økt valgfrihet, og for å effektivisere kommunenes tjenesteproduksjon, er konkurranseutsetting. Med konkurranseutsetting menes konkurranse om å få produsere tjenester til kommunes innbyggere, på kommunens vegne. Det endelige ansvaret for at innbyggerne får tilstrekkelig kvantitet og kvalitet på tjenestene, vil fortsatt ligge hos kommunen.

Dette medfører at kommunen får en ny og mer profesjonell rolle. Kommunen vil da få bestillerrollen, hvor kommunen definerer behovet for tjenester, og kontrollør rollen, hvor kommunen kontrollerer hvordan bestillingen oppfylles. Dette er et viktig tilskudd til effektivisering av kommunen, fordi det hindrer "positivt innstilt" egenkontroll. Kommunene spiller på lag med brukeren, i stedet for å være brukerens motpart som tjenesteprodusent.

Det må være en avtale mellom kommunen og en tjenesteprodusent, som definerer kvalitet og kvantitet på tjenesteproduksjonen, samt hvilke konsekvenser det får dersom dette ikke innfris.

Ved konkurranseutsetting bør også de som driver virksomhetene i dag få tid og anledning til å organisere seg og delta i anbudskonkurransen med reelt anbud. Det er imidlertid viktig at anbudet er reelt dersom kommunens ansatte skal legge inn anbud, og at virksomheten skilles ut i et eget selskap.

Konkurranseutsetting er ikke det samme som privatisering. Ved privatisering av en tjeneste, avvikles også kommunens ansvar for tjenesteproduksjonen. Et eksempel kan være at en kommune selger en kommunal kino til en privat aktør. Da vil ikke kommunen lenger ha ansvar for kinotilbudet

Konkurranseutsetting er heller ikke det samme som konkurranseeksponering. Begrepet konkurranseeksponering dekker også benchmarking, eller mål og lær, som det også kalles. Dette er i realiteten ikke noe annet enn at kommunen sammenligner seg med andre sammenlignbare kommuner eller virksomheter.


Fritt tjenestevalg
En annen form for konkurranseutsetting er fritt tjenestevalg med stykkpris finansiering etter på forhånd fastsatte satser. Dette kan godt kombineres med tradisjonell konkurranseutsetting. Fritt tjenestevalg betyr at innbyggerne som kunder, kan velge den tjenesteprodusenten de selv ønsker, og at pengene følger kunden. Eksempelvis kan en pleietrengende person velge mellom forskjellige behandlingsformer, etter et faglig definert behov. Uansett hvilket tilbud vedkommende velger, vil pengene følge med.

Fremskrittspartiet ønsker primært at staten skal ta det økonomiske ansvaret for slik stykkprisfinansiering av helsetjenester, skole og delvis for barnehageplasser, men frem til dette blir en realitet bør kommunene selv benytte seg av stykkpris som finansieringsform.

Last ned Lokalpolitisk prinsipprogram 2003 - 2007 i PDF-versjon

<< Arkiv for 2003