|
I Harstad Tidende 9. mars gjør Kjetil Nilsen et haltende forsøk på å fremstille Fremskrittspartiet som et fremmedfiendtlig parti med rasistiske tendenser. Dette gjør han tilsynelatende i kraft av å være forskningskonsulent ved Høgskolen i Harstad. Han benytter samme metoder for å "begrunne" sine påstander som rasister benytter for å rettferdiggjøre negative holdninger til mennesker med en annen hudfarge - Nilsen velger i sin artikkel å stigmatisere store deler av befolkningen.
Når Nilsen har klart å lete seg frem til et tillitsvalgt medlem i FrP som har en fortid i en nasjonalistisk organisasjon og bruker det som "bevis" for at FrP derfor er fremmedfiendtlig, så blir det like tåpelig som å hevde at SV er et naziparti fordi Hanna Kvanmo i sin ungdom var medlem av Nasjonal Samling. På slike tynne grunnlag dømmer Nilsen store deler av befolkningen til å være fremmedfiendtlige! Selv om FrP ikke alltid opplever like mye saklighet fra alle politiske motstandere burde man i det miste forvente mer gjennomtenkte argumenter fra en forsker.
Det er et faktum at rasister og nazistister tidligere har forsøkt å infiltrere Fremskrittspartiet, dette har blant annet vært tema i Rikets Tilstand på TV2. Det betyr selvfølgelig ikke at FrP av den grunn er et fremmedfiendtlig eller rasistisk parti, slik Nilsen forsøker å fremstille det. På samme måte som det faktum at fremmedkulturelle fra den 3. verden er overrepresentert i kriminalitetsstatistikker ikke nødvendigvis betyr at alle afrikanere er kriminelle, eksisterer det ikke noen sammenheng mellom de enkelte personer med ekstreme holdninger som tidligere har forsøkt å få innpass i FrP - og vår faktiske politikk på dette området.
Det burde vel egentlig ikke overraske Nilsen at fremmedfiendtlige grupper har forsøkt å infiltrere det eneste partiet som har tatt opp legitime problemstillinger rundt innvandrings- og flyktningpolitikken i Norge. Disse forsøkene har da heldigvis aldri nådd frem. Men når Nilsen prøver å gjøre et billig poeng av at enkeltpersoner i disse ekstremistiske miljøene foretrekker FrP fremfor for eksempel Ap, så blir det kun barnslig.
Som et liberalistisk parti tuftet på de grunnleggende tanker og verdier som markerer den frie vestlige verdens respekt for det enkelte menneskes frihet, har Fremskrittspartiet intet å skamme seg over i innvandrings- og flyktningpolitikken. Riktignok har vi en langt mer restriktiv holdning på dette punktet enn andre partier, men dette er saklige og godt begrunnede resonnementer som enkelt kan underbygges med fakta. Vi har alltid skilt mellom personene som kommer til Norge som innvandrere eller flyktninger, og det systemet som møter disse når de ankommer landet. Fremskrittspartiets kritiske holdning på dette punktet er innrettet mot systemet - ikke menneskene som faller under det.
Det er selvfølgelig slik at Norge som andre land har en internasjonal forpliktelse for å hjelpe mennesker som er på flukt. Dette er et klart ansvar hvor også FrP har et sterkt engasjement. Imidlertid vil vi ikke være med på det internasjonale lotteriet som regjeringen legger opp til der kun noen få utvalgte får søke tilflukt i Norge, når man for de samme midlene kunne ha hjulpet 10 ganger så mange i deres egne nærområder. Samtidig har vi først og fremst et ansvar for å hjelpe våre egne innbyggere innenfor våre nasjonale grenser. Regjeringen har derfor et vesentlig forklaringsproblem når man ser kontrastene mellom tilbudet som gis til norske eldre og syke, og særordningene som tilbys innvandrere og flyktninger. Dette er i realiteten den største forklaringen til at enkelte dessverre utvikler rasistiske holdninger.
I vår kollektive redsel for å "nøre opp under fremmedfrykt" har samfunnet gått alt for langt i hva man har valgt å la passere av handlinger fra personer av en annen kulturell tilhørighet. Vi har i alt for stor grad "forstått i hjel" mange kulturelle forskjeller i stedet for å ta et moralsk oppgjør med holdninger og handlinger som burde være totalt uakseptable i et samfunn basert på menneskerettigheter. Dette er snillismen i praksis, og har bidratt til mange unødvendige og tragiske menneskeskjebner. Det er bare å nevne eksempler som tvangsekteskap, omskjæring og kvinneundertrykkelse. Etter vårt syn skal det ikke være mulig å gjemme uakseptable handlinger og menneskeforakt bak kultur eller religion.
Min utfordring til Kjetil Nilsen er at han viser til hvilke deler av Fremskrittspartiets politiske program som fremmer denne påståtte fremmedfrykten og disse antatte rasistiske holdningene. Jeg har oversendt Nilsen et eksemplar av dette programmet, som han tydeligvis aldri har lest, og forventer at han er i stand til å peke på hvilke punkt dette dreier seg om. Inntill Kjetil Nilsen kan begrunne sine alvorlige påstandene på en sakelig måte, har jeg store problemer med å ta denne kritikken høytidelig...
|