|
I løpet av årets 2. kvartal ble verdien av oljefondet redusert med over 73 milliarder kroner, regnet i innenlandsk kjøpekraft. Årsaken finner vi i kombinasjonen av en høy kronekurs sammen med fallende internasjonale aksjemarkeder. Når nasjonens formue på denne måten kan reduseres med enorme beløp "over natten", så er det fordi stortingsflertallet har valgt å plassere store inntekter i aksjer som Coca-Cola og Philip Morris, prisgitt svingningene i et internasjonalt marked, i stedet for å investere i sykehjem, kunnskap og infrastruktur her hjemme. Likevel forsøker det samme politiske flertallet, til applaus fra redaktøren i Harstad Tidende (28.7.2002), å gi inntrykk av at det er Fremskrittspartiet som står for en uansvarlig forvaltning av oljeformuen.
Hvorfor papirverdier?
Selvfølgelig er også FrP enig i at vi må ta vare på statens formue med tanke på fremtidige generasjoner, imidlertid kan vi vanskelig se hvorfor det betyr at verdiene må plasseres i aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer. Fremtidige generasjoner vil nødvendigvis også ha behov for skoler, veier og sykehjem. Ut fra en slik tankerekke burde det være innlysende at en større andel av staten inntekter med fordel kan investeres i realverdier. For hva er vel poenget med å gi landet videre til neste generasjon med 1000-vis av milliarder "på bok", dersom man fremdeles har en rekke uløste samfunnsoppgaver?
Inflasjonsspøkelset
Regjeringens og Arbeiderpartiets standardsvar er å dra frem inflasjonsspøkelset: "dersom vi bruker større andeler av statens inntekter på veier, skoler, helsevesen og sykehjem risikerer vi økt inflasjon." Dermed er debatten over, eller er den det? For dersom man noe unyansert velger å anta at denne økte offentlige etterspørselen rettes mot innenlandske varer og tjenester hvor produksjonen allerede går for "full maskin", velger man ikke bare å overforenkle virkeligheten - samtidig overser man også andre tiltak som kan motvirke prisstigningen.
Det finnes ingen økonom som vil påstå at man risikerer økt inflasjon ved for eksempel å kjøpe inn nye strålemaskiner til norske sykehus. Årsaken er enkel: strålemaskinene må kjøpes fra utlandet og vil dermed ikke ha innvirkning på norsk økonomi. På samme måte kan man tenke seg at man bygger veier ved å benytte utenlandske entreprenører, noe som kun vil være nødvendig i den grad norske konkurrenter ikke har ledig kapasitet. Dersom det er vesentlig ledig kapasitet innenfor en bransje vil en økning av etterspørselen i kun liten grad gi prisdrivene effekt.
Helhetlig tenkning
Fremskrittspartiets politikk må sees i sammenheng. Ved å redusere det totale skatte- og avgiftspresset vil næringslivets rammebetingelser bedres ved at kostnader reduseres, noe som igjen vil ha en hemmende virkning for prisstigningen. Samtidig vil FrP effektivisere og begrense offentlig sektor slik at kapasitet - arbeid og kapital - i større grad gjøres tilgjengelig for lønnsom produksjon i næringslivet.
De årlige lønnsoppgjørene utgjør en viktig faktor for prisstigningen. Dette er årsaken til at FrP har tatt til orde for å se lønnsoppgjørene i sammenheng med skatte- og avgiftspolitikken. For en lønnsmottaker er det likegyldig om hun øker sin kjøpekraft som følge av at lønningen øker eller at skatten hun betaler reduseres. Den umiddelbare virkningen blir det samme. På litt lengre sikt og for samfunnet for øvrig er forskjellen vesentlig; ved å redusere skattene i stedet for å øke lønningene blir prisstigningen lavere. På samme måte vil FrPs avgiftspolitikk også hemme prisstigningen. Dersom man for eksempel reduserer bensinavgiften gir ikke det kun en lavere bensinpris, samtidig vil også den totale prisstigningen gå ned. - Man trenger ikke nødvendigvis å tro på spøkelser i år 2002.
Gamle dogmer
Det er et problem at stortingsflertallet fremdeles henger igjen i økonomiske dogmer som hadde sin storhetstid på 50- og 60-tallet. For som med det meste innen forskning har også den økonomiske forskningen gjort fremskritt de siste tiårene. Flertallets ensidige fokus på etterspørselsiden i økonomien (Keynesianisme) har gitt landet en økonomisk politikk hvor vi er på god vei til å "spare oss til fant". Dette er årsaken til at dagens rike Norge ikke ser seg i stand til å vedlikeholde det samme veinettet som ble bygd ut av det fattige Norge - før noen hadde tenkt tanken at Nordsjøen kunne gjemme store oljeressurser.
Hvem er uansvarlig?
Selv om det kan virke som om Harstad Tidendes redaktør ikke helt har fått det med seg, hviler faktisk Fremskrittspartiets økonomiske politikk trygt på moderne økonomisk forskning. Våre løsninger er ansvarlige og tar sikte på å løse samfunnsmessige utfordringer i dag samtidig som vi forvalter samfunnets verdier til beste for våre etterkommere. For meg blir det særdeles vanskelig å forstå hvordan en slik økonomisk politikk kan anklages for å være uansvarlig, ikke minst når dagens rådende regime kan tillate at statens formue tappes for over 73 milliarder kr gjennom tap på internasjonale verdipapirer - og det kun i løpet av 3 måneder. Hvem er det da som er uansvarlig, herr redaktør?
|