Det var interessant å registrere at et lite debattinnlegg om "kulturbyen" var i stand til å terge denne avisen så til de grader at det ble redaksjonelt besvart over 4 sider (lørdag 4.12.). Men det var tydeligvis ikke nok for Ola Bruun. Onsdag gav den åpenbart indignerte kulturjournalisten meg en verbal reprimande av de sjeldne. Mine kjetterske tanker provoserer tilsynelatende langt inn i HTs redaksjon. Kan det være jeg har truffet et ømt punkt?
Ingen kulturdreper Bruuns kommentar gir inntrykk av at FrP har til hensikt å nedlegge kulturlivet i denne byen. Det er selvfølgelig feil. Fremskrittspartiet erkjenner at en by som Harstad bør ha et mangfoldig og variert kulturtilbud. Og vi er enig, mennesket kan ikke leve av brød alene. Dette er ikke diskusjonstema. Dersom Bruun tar seg tid til å lese hva jeg faktisk skriver, uten å ta umiddelbar sats i retning skyttergraven, vil han se at det heller ikke var målet for min kritikk. Min kritikk dreier seg om økonomi og demokrati - eller snarere mangel på sådan.
Se helheten Jeg håper Bruun følger med på hva som foregår i lokalsamfunnet rundt ham, utover kulturscenen, for da har han sikkert sett at Harstad kommune befinner seg i en alvorlig økonomisk krise. Så alvorlig at flertallet i kommunestyret, med Ap i spissen, nå nedlegger sykehjemsplasser og kutter i kommunale tjenester. Den eneste sektoren som i hovedsak skånes er kunst og kultur.
Det er forståelig at en person med et sterkt engasjement innenfor ett enkelt område, noe jeg respekterer dypt, lett kan se seg blind på sin egen navle og glemme helheten. Som gruppeleder i FrP og medlem av økonomiutvalget kan jeg imidlertid ikke ta meg slike friheter. Harstad FrP må tenke helhetlig og prioritere knappe kommunale ressurser til beste for alle innbyggerne. I en slik situasjon er det rimelig enkelt for oss å velge sykehjemsplasser foran penger til Kulturhuset. Dette er et politisk valg FrP har gjort, ikke fordi vi har noe imot kultur, men rett og slett fordi vi mener sykehjem er viktigere.
Vedtatte sannheter Samtidig er jeg kritisk til at synserne i denne byen ser ut til å ha et rimelig urealistisk forhold til betydningen av kultur som næring. Hvis Bruun og Co tenker seg litt om, vil nok også de innse at offentlig subsidierte kunst- og kulturarbeidsplasser umulig kan erstatte den verdiskaping som har forsvunnet gjennom 20 år med industrinedleggelse. Økonomien går rett og slett ikke opp. Dersom de trenger en nærmere forklaring på hvorfor det er slik: konsulter en lærebok i elementær samfunnsøkonomi.
Kreative regnestykker Selv om Bruun smører tjukt på når han inkluderer alt fra musikklærere til bokhandlere og cd-butikker i sin utvidede definisjon av kulturnæringen, disse hører vel strengt tatt hjemme under skole og varehandel, klarer han likevel ikke å regne seg frem til at kultur bidrar med mer enn 5 millioner kroner til kommunekassa. Og det etter at kommunen har bidratt med 8 millioner i direkte tilskudd.
Men for den saks skyld, et slikt regnestykke sier naturligvis ingenting fornuftig. La meg illustrere det med et annet kreativt regnestykke: Harstad kommune har i dag rundt 550 stillinger som hører inn under pleie, omsorg og helse. Samlet betaler disse rundt 10-11 mill. kr. i kommuneskatt. Ut fra HTs logikk skulle man dermed kunne konkludere med at omsorg er en viktig næring for Harstad, ja faktisk dobbelt så viktig som kultur! Slik er det selvsagt ikke, men det viser hvordan det er mulig å villede med håpløse regnestykker.
Utgiftene er langt større Driftsutgifter til kulturformål i Harstad kommune var på totalt 20,5 mill. kroner i 2003. I tillegg kommer utgifter til renter, avdrag og vedlikehold av investeringer som er gjort innenfor kultursektoren - et betydelig beløp som HTs redaksjon beleilig ser ut til å glemme i sine regnestykker. Mener virkelig Bruun det er urimelig når FrP ønsker å flytte noen av disse millionene for å stoppe nedleggelser av sykehjemsplasser?
|