|
Det pågår visst en debatt om kulturpolitikken i denne byen. Til tider kan man nesten få inntrykk av at dette er det eneste som opptar folk - i alle fall dersom man skal dømme ut fra spaltemillimeter i lokalpressen. Etter enkeltes utsagn er det ikke alle som er meningsberettiget i denne debatten, særlig ikke vi som mangler vekttall i samtidsmusikk og kunsthistorie. Men uskolert som jeg er i faget tar jeg nå sjansen likevel.
Folkekultur foran elitekultur
Elitekulturen har mange og mektige støttespillere i Harstad, uten at disse nødvendigvis representerer folkemeningen i byen. Hver gang representanter for kulturinteressene roper: "hopp" til lokalpolitikerne, så hoppes det så høyt at hele Nordic Hall ryster i sammenføyningene når kommunestyret treffer gulvet på retur. Det vil si hele kommunestyret minus Fremskrittspartiets seks representanter; for vi velger heller å holde føttene godt plantet på jorden. Dette irriterer selvfølgelig elitekulturens løpegutter, for de er ikke spesielt vant til å bli motsagt, med det resultat at FrP blir gitt det noe tvilsomme stemplet: Kultur Hater Partiet.
Det er selvfølgelig ikke riktig. Harstad FrP har faktisk heller ingen planer om å jevne kulturhuset med jorden og lage parkeringsplasser på tomta, selv om enkelte Høyrepolitikere forsøker å skape det inntrykket. Vi var heller aldri imot at kulturhuset skulle bygges, men arbeidet i stedet for et rimeligere alternativ. Uansett, Harstad kulturhus fremstår i dag som en berikelse for byens innbyggere, men kun i den grad oppføringene som presenteres er av interesse for folk flest. Minstekravet må være at kulturhuset kan drives uten kommunalt driftstilskudd, slik kommunestyret faktisk gikk inn for den gangen det ble vedtatt.
Derfor er det Harstad Fremskrittspartis oppfattning at fritidssysler for spesielt interesserte er et privat anliggende hvor man selv må bære utgiftene, uten å legge en slunken kommunekasse til byrde. Uavhengig av hvorvidt syslen kan defineres som kultur eller ikke. For det burde vel egentlig være en selvfølge at voksne mennesker selv må dekke utgifter til egen hobby, enten man samler på frimerker eller foretrekker å lytte til atonal samtidsmusikk. Da er Harstad FrP langt mer opptatt av den inkluderende og folkelige kulturen som for eksempel kommer til utrykk gjennom idrett og andre ungdomsaktiviteter. Dette er områder som Fremskrittspartiet ønsker å prioritere, gjerne på bekostning av de smale kulturarrangement som for eksempel ILIOS.
Kulturen kan aldri "redde" Harstad
I sin kamp for å øke kommunens økonomiske bidrag til kulturtiltak for voksne mennesker, forsøker nå elitekulturens forkjempere å sette likhetstegn mellom kultur- og næringspolitikk. Nå er det arbeidsplassene innenfor kultursektoren som er det store argumentet for stadig mer satsing på området. Det er imidlertid et vesentlig havari innebygd i en slik tankerekke: økonomien. Harstad trenger først og fremst arbeidsplasser innenfor privat sektor som kan øke verdiskapningen, gi positive ringvirkninger og øke skatteingangen for kommunen. Da hjelper det lite med enda flere kommunale eller sterkt kommunalsubsidierte arbeidsplasser, nettovirkningen blir rett og slett for marginal.
Det blir også en selvmotsigelse å hevde at kommunale tilskudd til kulturaktiviteter gir positive rammevilkår for reiselivsbransjen. Dersom disse tilskuddene fjernes, tvinges arrangørene til å flytte fokus fra smale til langt mer publikumsvennlige arrangement for å sikre egen økonomi. Dette vil i sin tur kun øke antallet liggedøgn på byens hoteller ytterligere og dermed i praksis bedre forholdene for reiselivsbransjen. Det bør uansett ikke være en kommunal oppgave å subsidiere næringslivet, direkte eller indirekte.
Det Harstad trenger for å befeste sin stilling som regionssenter er først og fremst nye investeringer og arbeidsplasser innenfor industri, teknologi og handel. Da bør man også legge på minne at de samme politikerne som nå forsøker å koble kultur og arbeidsplasser, var de samme politikerne som stod på hardest for å stoppe investeringer på flere hundre millioner og en rekke nye arbeidsplasser på Larsneset - nettopp innenfor handelsnæringen.
Foretaket Harstad Kultur - en dårlig idé
Rådmannen har visst unnfanget en liten idé: han vil samle alle kulturtilbudene i et kommunalt foretak, stikk i strid med konklusjonen til kommunens egen arbeidsgruppe. I utgangspunktet kan det kanskje virke som et fornuftig forslag som i prinsippet kunne brukes til å effektivisere kultursektoren, ikke minst for å fremskaffe midler til langt viktigere formål som omsorg og skole. Men det er nok langt på vei kun ren ønsketenkning.
En slik tanke forutsetter nemlig at man henter ut en slags "privatiseringsgevinst" ved å omorganisere kultursektoren. I praksis er faren stor for at man heller ender opp med et "kulturmonopol" med meget begrensede muligheter for politisk styring. Hvem vil da få den reelle kontrollen over foretaket? Harstad FrP frykter at det blir nettopp de samme kreftene som i dag setter dagsorden for den kulturpolitiske debatten: elitekulturens fremste representanter. Resultatet vil nok dessverre bli at folkekulturen, idrett og ungdom, vil stille enda svakere enn i dag. Dessuten gir erfaringene med Harstad Kulturhus AS liten grunn til å tro at et slikt kommunalt foretak på noen måte vil være mer effektiv enn kommunen selv - snarere tvert om.
På et område har rådmannen likevel rett: måten kultursektoren er organisert på i dag er langt i fra tilfredsstillende. Kanskje ligger løsningen i å gå totalt i motsatt retning: la kommunens administrasjon overta styringen over samtlige kulturtilbud i byen - Harstad kulturhus og Grottebadet inkludert? Dersom kommunen og skattebetalerne likevel må betale for moroa så burde vi i det minste ha en reell mulighet for politisk styring og kontroll.
Keiserens nye klær
Tenk om den samme driftige pressgruppen som jobber så hardt for elitekulturen i byen heller hadde konsentrert seg om kommunens sviktende eldreomsorg. Da hadde sannsynligvis Harstad hatt full sykehjemsdekning, enerom til alle, gratis hjemmehjelp og varm mat av beste kvalitet - for 10 år siden.
Heldigvis klarte i det minste planutvalget å innse at det er viktigere for Harstad å være "attraktiv hele livet" enn "kulturbyen i nord". For Harstad handler da virkelig om mye mer enn gode kulturtilbud. Kommunens fremste oppgave er og må alltid være å tilby gode tjenester innenfor kjerneområdene: et verdig omsorgstilbud og gode oppvekstforhold. Kommunen har på denne måten først og fremst et ansvar for å ivareta innbyggernes behov ved livets begynnelse og slutt. I et slikt perspektiv blir det nesten uinteressant å diskutere subsidier til smale kulturtilbud for voksne mennesker som har råd til å betale gildet selv.
Dette er kanskje en av Fremskrittspartiets viktigste oppgaver, å tvinge de andre politikerne til å prioritere det som er viktig og velge vekk det som er mindre viktig. Vi er som det lille barnet som peker på keiseren og utbryter: "men se, han har ingen klær på seg". Dyrt og så usynlig fint, men totalt uten noen som helst praktisk funksjon...
|