|
I Harstad Tidende 10. mars kunne vi lese om en beboer ved Sørvik bo- og servicesenter som blir nektet en medisin som gir ham en langt bedre helsesituasjon, mindre smerter og en høyere livskvalitet. Dette ble fra kommuneadministrasjonens side begrunnet med at det ikke eksisterer noen automatisk rett til "kostbar" medisin, og at Harstad kommunes svake økonomi derfor ikke gav rom for slik behandling. Det ble videre vist til at også andre sykehjemspasienter befinner seg i samme situasjon.
Det er selvfølgelig et poeng at kommunen ikke burde være økonomisk ansvarlig for medisinering av pasienter som oppholder seg på sykehjem. Etter Fremskrittspartiets oppfattning burde dette være en selvfølgelig oppgave for Folketrygden og dermed staten, slik at kvalitet på omsorg for det enkelte menneske med behov for sykehjemspleie ikke er avhengig av økonomiske forhold i den enkelte kommune. Bostedsadresse skal ikke være avgjørende for hvilke medikamenter en pasient får motta.
Imidlertid er det nå engang slik at dette i dag er å betrakte som en kommunal oppgave. Da er det uverdig og fullstendig uakseptabelt at pasienter blir kasteball mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter hvor ingen tar et skikkelig ansvar. Resultatet blir at mennesker ikke får et tilfredstillende tilbud, mens kommunen toer sine hender og viser til en vanskelig økonomi og uavklarte ansvarsforhold innenfor det offentlige.
Etter Fremskrittspartiets syn vitner det om handlingslammelse og fraskrivelse av et klart moralsk ansvar når Formannskapet i denne sakens anledning kun velger å henstille til klientutvalget om å forsøke å finne en løsning. Det er utrolig hvor flink de samme politikerne ellers er til å fremskaffe midler til alle mulige og umulige prosjekt som overhode ikke har noe å gjøre med kommunens kjerneoppgaver.
Det blir enda verre når vi vet at denne "vanskelige økonomiske situasjonen" for Harstad kommune i stor grad er oppkonstruert. Realitetene er jo snarere at kommunen sitter på realiserbare verdier i hundremillionklassen - ikke minst i form av aksjer. Samtidig kan vi lese at regnskapet for den samme kommunen viser et overskudd på 11 millioner for år 2000. Dersom omsorgssektoren mangler midler på dette området er det ikke vanskeligere enn at dette kan bevilges - her og nå. Den menneskelige kostnaden med å avvente en prinsipiell avgjørelse i systemet blir rett og slett for stor.
Inntill flertallet på Stortinget tar til vett og stiller seg bak Fremskrittspartiets forslag om å lovfeste folks rettigheter til utbetaling fra Folketrygden slik at staten tar det hele og fulle økonomiske ansvaret, kan Harstad kommunestyre i det minste fatte et prinsippvedtak som trygger de innbyggerne som kommunen har ansvar for. Harstad FrP håper derfor at ordføreren og kommunestyret kan stille seg bak følgende forslag til prinsippvedtak:
1. Harstad kommunestyre vedtar å gi alders- og sykehjemspasienter i kommunen rett til de legemidler som etter vurdering og i samråd med pasientens lege, anses ha den beste virkning i den medisinske behandlingen av pasienten etter samme retningslinjer som Rikstrygdeverket. Økonomiske forhold for kommunen skal ikke være et moment i denne vurderingen.
2. Klientutvalget gis på bakgrunn av pkt. 1 anledning til å gå utover tidligere vedtatte budsjettrammer.
3. Nødvendig inndekning for utgifter som følger av dette ut over budsjettet, reguleres ved kommunestyrets behandling av påfølgende tertialrapport.
4. Harstad kommunestyre ber administrasjonen snarest mulig fremlegge en oversikt over forventede økonomiske konsekvenser som følger av pkt. 1 og 2.
Et slikt klart prinsippvedtak ville ha løst den beklagelige enkeltsaken som har vært oppe i det lokale mediebildet, men det ville også ha sikret en anstendig behandling av alle mennesker som har havnet i samme situasjon. De nødvendige pengene eksisterer dersom vi er i stand til å prioritere det som er viktig. Den interne ansvarsdelingen innenfor det offentlige kan man gjøre senere. Prinsippet handler om menneskeverd - budsjettreguleringene er tross alt kun politikk.
Fremskrittspartiet stiller på denne bakgrunn ordføreren følgende spørsmål:
1. Er ordføreren i Harstad enig i at økonomiske forhold i kommunen ikke bør være et moment i vurderingen av hvilke medikamenter sykehjemsbeboere skal få motta?
2. Vil ordføreren være med på å slå fast et klart prinsipp om at alle sykehjemsbeboere skal gies rett til de legemidler som gir den beste effekten i den medisinske behandlingen av pasienten?
3. Er ordføreren villig til å vise handlekraft i denne saken og ta Harstad Fremskrittspartis forslag til prinsippvedtak opp til realitetsbehandling i dette kommunestyremøtet?
For kommunestyregruppa, Harstad FrP
(sign.)
Per-Willy Trudvang Amundsen
Nestleder/gruppesekretær
|