|
Harstad Fremskrittsparti ønsker å modernisere Harstad kommune for å møte utfordringene i det 21. århundret. I dette perspektivet er den pågående omorganiseringen av administrasjonen et minimum av nødvendighet dersom vi skal klare å videreutvikle kommunen. Men dette er ikke nok: vi må begrense antallet områder kommunen engasjerer seg i og fokusere på kommunens kjerneoppgaver. For å gi innbyggerne mest mulig tilbake for hver skattekrone er det også nødvendig å ta i bruk offentlig-privat samarbeid i langt større grad.
Samtidig er også den politiske organiseringen av Harstad kommune moden for endringer. De senere årene har deltakelsesprosenten ved lokalvalgene vært skremmende lav. Lokaldemokratiet må derfor fornyes og utvikles videre slik at det kommer tydeligere frem for velgerne hvor det politiske ansvaret ligger. Da er det ikke tilstrekkelig å fortsette å flikke på dagens politiske modell ved å justere på antall folkevalgte og legge ned et utvalg eller to. Vi må tenke nytt.
Fremskrittspartiet foreslår derfor at det innføres parlamentarisme som politisk styringsform i Harstad kommune. Det vil være den beste måten å vitalisere lokaldemokratiet i Harstad kommune på. Et parlamentarisk system vil klarere definere de politiske ansvarsforhold slik at dette blir langt tydeligere for velgerne. Harstad FrP har sett seg lei av at det hele tiden refereres til at "politikerne" har skylden, når det i realiteten er det politiske flertallet som er ansvarlig for at Harstad kommune ikke har en verdig eldreomsorg eller et tilfredsstillende skoletilbud. Likevel blir ofte hele det politiske landskapet, fra FrP til RV, tildelt lik skyld når politikerne skal stilles til ansvar for mangler ved Harstad kommune. Under et parlamentarisk system vil flertallsansvaret bli tydelig for velgerene og alternativene klarere, noe som naturlig vil øke den politiske deltakelsen fra innbyggerne.
Et parlamentarisk system vil sannsynligvis ikke bli noe dyrere enn dagens politiske organisering. Riktignok må kommunen ansette byrådsledere i deltidsstillinger, men samtidig vil også rådmannen blir overflødig. Ved å redusere antall utvalg og komiteer som for eksempel likestillingsutvalget, samt redusere antallet representanter i kommunestyret til 37, vil man spare kostnader forbundet med møtevirksomhet. Det er videre Harstad FrPs oppfatning at Ordføreren bør velges direkte av innbyggerne.
Dette forslaget tar utgangspunkt i den politiske organiseringen som er valgt i Bergen kommune:
Parlamentarisme i korte trekk
· Parlamentarisk styringsform som kan sammenliknes med regjering og Storting. Byrådet er som regjeringen, bystyret er som Stortinget.
· Bystyret er det overordnete organet i kommunen med delegerende myndighet.
· Bystyret har ansvaret for politikkens innhold.
· Byrådet er kommunens utøvende organ.
· Byrådet velges ved flertallsvalg av bystyret.
· "Byregjeringen" ledes av byrådsleder.
· Byrådet tar rådmannens plass som leder av administrasjonen.
· Byrådet er ikke underordnet noe annet organ enn bystyret.
· Byrådet utreder sakene som legges frem for bystyret.
· Byrådet har ansvaret for gjennomføringen av politikken.
· Byrådet kan felles ved mistillit eller velge å gå av selv gjennom kabinettspørsmål.
Bystyrets nye roller
Bystyrets rolle og eneansvar
I det parlamentariske system vil fortsatt bystyret være det øverste organet i Harstad kommune. Byrådet legger sine saker, også budsjettet, frem for bystyret for behandling. I tillegg fatter bystyret selv vedtak om blant annet:
· Medlemstallet i bystyret.
· Opprettelse og valg av medlemmer til faste utvalg og komiteer.
· Valg av styringsform.
· Valg av byråd.
· Opprettelse og nedleggelse av styrer for interkommunalt samarbeid.
· Valg av kontrollutvalg.
· Ansettelse av kommunerevisor.
Nye bystyrekomiteer
Med innføringen av parlamentarisme foreslår vi at det opprettes fire bystyrekomiteer som er mer eller mindre sammenliknbare med komiteene i Stortinget. De blir valgt av bystyret og har som hovedregel ikke beslutningsmyndighet. Disse komiteene er såkalte faste utvalg og skal blant annet:
· Avgi uttalelser i saker som forelegges dem av byrådet eller av den enkelte byråd.
· Avgi innstillinger til bystyret i løpende saker, eventuelt avgjøre saker hvor komiteen har beslutningsmyndighet.
· Være tilsynsmyndighet for sitt ansvarsområde.
· Ta opp saker overfor byrådet innenfor eget ansvarsområde.
· Ha mulighet for å stille muntlige og skriftlige spørsmål til byrådet eller en enkelt byråd.
· Avgi innstillinger om det årlige budsjettforslag og om eventuelle overskridelser på det vedtatte budsjett.
Dette blir de nye komiteene
Komite for finans og næring
Skal blant annet behandle alle saker knyttet til årsbudsjettet og økonomiplan, skatter og avgifter og andre inntekter, opptak og innfrielse av lån, overordnet økonomisk planlegging og kommuneplan. Komiteen skal også behandle saker vedrørende regionalt og internasjonalt samarbeid og overordnet næringsutvikling og innkjøp-, logistikk og forsyningspolitikk.
Komite for miljø og byutvikling
Er kommunens "Faste utvalg for plansaker". Komiteen kan ta endelig beslutning i alle saker som gjelder utvalgets myndighetsområde. Komiteen har innstillende og uttalende myndighet og skal behandle saker som fremmes av byrådet innenfor følgende områder: arealdelplanen av kommuneplanen, boligpolitikk og boligforsyning, og opplegg for boligpolitisk planlegging i kommunen, herunder nybygging, byfornyelse og bolig- og miljøfornyelse. Komiteen skal også behandle saker vedrørende parker, grøntstruktur, landbruk og friluftsliv.
Komite for helse og sosial, service og utvikling og teknisk miljø
Komiteen skal behandle saker som dreier seg om kommunens:
· helse- og sosialarbeid og barnevernsarbeid.
· eldrepolitikk, psykiatri, arbeid med flyktninger og innvandrere og tiltak mot rusmisbruk.
· politikk innenfor områdene service og utvikling, inkludert arbeidsgiverpolitikk, organisasjonsutvikling, opplæring og kompetanseutvikling, service i forhold til publikum.
· IT-politikk og kvalitetssikringsaktiviteter.
· politikk og aktiviteter innenfor de tekniske tjenester, eiendomsforvaltning og den miljørettete innsats knyttet til disse områdene.
Komite for oppvekst, idrett og kultur
Komiteen skal behandle kommunens politikk knyttet til utviklingen av utdannings- og barnehagesektoren, samt den kommunale kunst- og kulturpolitikk, biblioteketsvirksomhet og idrettspolitikk.
Byrådet får den utøvende myndighet
I en parlamentarisk modell er byrådet kommunens utøvende myndighet, valgt ved flertallsvalg av bystyret. Det som er svært viktig i en parlamentarisk modell, er at det politiske ansvaret blir klarere. Likeledes får man et klart skille mellom politikk og administrasjon i kommunen.
Selve rådmannsordningen avvikles. Byrådet er i tillegg til sine politiske oppgaver også administrativ leder av kommunen og bestemmer relativt fritt hvordan kommunen under byrådet skal organiseres. De funksjonene som ligger til byrådet etter loven, er på dette området helt identiske med den kompetanse og ansvar som rådmannen har i dag.
I tillegg har byrådet en rekke forskjellige ansvarsområder, blant annet beslutningsansvar som har vært ivaretatt av formannskapet og de forskjellige utvalgene. I tillegg kommer også den mengden av oppgaver som bystyret velger å delegere videre til byrådet.
Andre viktige stikkord ved innføring av en byregjering, er å øke de folkevalgtes innflytelse. Blant vil det være byrådet som selv forbereder sine saker, slik rådmannen tidligere har gjort. Et klart mål i denne prosessen vil være arbeidet med å vitalisere lokaldemokratiet.
Bystyret øverste organ
Bystyrets formelle rolle i et slikt styringssystem vil ikke endres vesentlig. Bystyret er fortsatt det øverste organet i kommunen, med et overordnet tilsynsansvar for hele den kommunale virksomheten.
I stedet for tidligere sentrale utvalg, har vi nå fire bystyrekomiteer som skal avgi innstillinger. Disse komiteene skal avgi innstillinger til bystyret i løpende saker og eventuelt avgjøre saker der komiteen selv har beslutningsmyndighet. Likeledes skal de avgi uttalelser i saker som legges frem for dem av byrådet eller de enkelte byråder.
Som øverste organ er det også Bystyret som har delegerende myndighet, med andre ord som bestemmer hvilken kompetanse byrådet skal ha. Man kan enten velge å delegere mye eller lite av oppgavene videre til byrådet. Et hovedprinsipp i et parlamentarisk system er videre at byrådet ikke skal være underordnet noe annet organ enn bystyret. Det politiske ansvaret for politikkens innhold skal plasseres hos flertallet i bystyret, mens ansvaret for gjennomføringen av vedtakene er lagt til byrådet.
Byregjeringen kan kastes
I likhet med Stortinget, gis også bystyret helt spesielle styringsredskaper. Bystyret har nemlig mulighet til å felle byrådet, enten den enkelte byråd eller hele, ved for eksempel et mistillitsforslag. Det samme kan gjelde dersom byrådet søker flertall for en viktig sak, stiller kabinettspørsmål og ikke oppnår tillit - så kan byrådet selv velge å gå - som forrige regjering gjorde i forbindelse med gasskraftverkssaken.
For kommunestyregruppa, Harstad FrP
(sign.)
Per-Willy Trudvang Amundsen
Nestleder/gruppesekretær
|