|
Tidligere i sommer gikk Dyrebeskyttelsen ut i lokalpressen og advarte mot et økende problem med lauskatter i Harstad. Bakgrunnen for dette er at det stadig registreres en økning i antall eierløse katter i kommunen. Dessverre er denne økningen et uttrykk for at det eksisterer katteeiere i kommunen som ikke er sitt ansvar bevisst. Det er en forpliktelse å påta seg ansvar for dyr. Dersom man ikke er i stand til å følge opp dette ansvaret bør en heller la være å gå til anskaffelse av dyr i utgangspunktet. Samtidig er det også et faktum at dersom denne utviklingen får lov til å fortsette uten at man forsøker å kontrollere situasjonen, kan problemet raskt vokse seg stort.
Det var på denne bakgrunn at Dyrebeskyttelsen i Harstad tok initiativ til et eget katteprosjekt, der de lanserte en løsning på det voksende katteproblemet. Ved hjelp av kastrering av hannkatter, sterilisering av hunnkatter og omplassering til nye hjem, skal problemet løses med de mest humane midler mens det enda er praktisk mulig. Prosjektkostnadene er anslått til rundt 70.000 kroner, hvorav 25.000 ble søkt i tilskudd hos Harstad kommune. Øvrige utgifter vil bli dekket inn fra den frivillige sektor. Søknaden ble imidlertid ikke imøtekommet av økonomiutvalget og senere kommunestyret i forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport. Likevel eksisterer det vesentlige argumenter for at kommunestyret nå bør vurdere denne saken på nytt.
De små kattedyrene er som kjent meget fruktbare, selv relativt små populasjoner kan raskt vokse seg store dersom man ikke setter inn begrensende tiltak. I løpet av kun 2 år kan en bestand øke fra 12 til 144 katter - en eksponentiell vekst som raskt kommer ut av kontroll. Dermed kan situasjonen utvikle seg til et problem for folkehelsen i byen med fare for spredning av smitte og parasitter - samtidig som det selvfølgelig også vil være lite ønskelig ut fra dyrevernhensyn. Dette har blitt en dyrkjøpt erfaring i mange kommuner som for eksempel Stavanger og Tromsø, hvor man til slutt har blitt tvunget til å sette inn relativt drastiske virkemidler for å kontrollere bestanden. I mange tilfeller har det også utløst en opprivende lokal strid i kommunen.
Etter eksisterende lovgivning vil hovedansvaret for å redusere bestanden, herunder også det økonomiske ansvaret, bli plassert hos Harstad kommune. Etter Harstad FrPs syn burde det derfor være svært gledelig at en frivillig organisasjon gjennom dugnadsarbeid er villig til å påta seg arbeidet med å løse problemet før det får utviklet seg - og det til og med for en billig penge for kommunekassa. Ved å bevilge 25.000 kroner til Dyrebeskyttelsen i dag slipper kommunen fra en tidobbel regning i fremtiden. Eller for å si det på en annen måte: dette er utgifter til fremtidig utgiftsbesparelser, en vurdering som også deles av Distriktsveterinær Bjørn Brøndbo.
Harstad Fremskrittsparti stiller seg meget positiv til frivillige krefter som er villig til å gjøre en innsats til beste for lokalsamfunnet. Når dette i tillegg kan gi utgiftsbesparelser for kommunen og skattebetalerne gjør det bare saken bedre. På denne bakgrunn stiller Harstad FrP ordføreren følgende spørsmål:
1. Deler ordføreren Harstad Fremskrittspartis syn i denne saken?
2. Er ordføreren villig til å ta forslaget under opp til realitetsbehandling i kommunestyret?
Forslag til vedtak av Harstad kommunestyre:
Harstad kommunestyre vedtar å gi tilskudd på kr 25 000 til Dyrebeskyttelsens katteprosjekt i Harstad. Beløpet dekkes inn i forbindelse med behandlingen av 2. tertialrapport 2002.
For kommunestyregruppa Harstad FrP
(sign.)
Per-Willy Trudvang Amundsen
Gruppenestleder / gruppesekretær
|