|
I dag, 30. november, avholder Harstad Høyre sitt årsmøte. I den forbindelse finner jeg det nødvendig å gi noen innspill på bakgrunn av erfaringer fra det politiske arbeidet etter valget 1999. Det er selvfølgelig ikke min oppgave som formann i et konkurrerende lokalparti å legge meg opp i indre anliggende for Harstad Høyre. Imidlertid ser jeg et klart behov for å gi enkelte konstruktive signaler om hvordan Harstad Fremskrittsparti, som en potensiell fremtidig samarbeidspartner, har erfart Harstad Høyres politiske arbeid i kommunestyre, formannskap og komiteer. Dette er ikke minst viktig fordi Harstad FrP ser seg selv sammen med Høyre som hovedtyngden i den politiske koalisjonen som kan overta styringen av kommunen etter valget i 2003, til beste for byens innbyggere.
Et samlet parti, eller en samling personer?
Et spørsmål vi ofte stiller oss selv i Harstad FrP er hva Harstad Høyre egentlig representerer. Er lokalpartiet egentlig et samlet parti eller er det kun en relativt tilfeldig sammensatt samling av personer? For Høyre opptrer ofte lite samstemt. Det er ikke ukjent at ulike representanter fra det samme partiet til stadighet tar replikker på hverandre, samtidig som partiets gruppe er delt ved voteringer i kommunestyret. De politiske skillelinjene går ofte tvers gjennom Høyre.
Dette illustreres godt med den langdryge striden som har vært rundt Hålogalandsenteret, som nå dessverre ikke blir realisert. At Høyres Torgeir Larsen har vært den sterkeste motstanderen av prosjektet er vel ikke akkurat noen stor hemmelighet. Du må omentrent ha latt være å åpne et Harstad Tidende det siste året for å ha unngått å få det med deg. Samtidig må det sies å være et paradoks at det samme Høyres Andreas Isachsen har stått på barrikadene på motsatt side (forøvrig sammen med undertegnede som representanter for det Harstad Tidendes redaktør uten noen videre begrunnelse betegner som "vulgærkapitalismen"). Poenget er at representantene for Harstad Høyre har hatt et svært sprikende syn i en meget viktig og sentral debatt om byens fremtid. Spørsmålet vi imidlertid aldri fikk svar på var hva Harstad Høyre egentlig mente om Hålogalandsenteret.
Gjelder partiprogrammet?
Heldigvis er ikke Høyres gruppe delt i synet på alle saker som er til politisk behandling. Likevel er det beklagelig å registrere at når gruppen endelig klarer å oppnå enighet, ja så er det ikke alltid like viktig å følge partiets program - kontrakten med velgerne.
For å ta noen få eksempler fra Harstad Høyres stemmegivning det siste halvåret:
· Ja til kommunalt kjøp av aksjer i en privat bedrift.
· Ja til kommunalt kjøp av melkekvoter.
· Ja til økte parkeringsavgifter.
· Nei til fritt skolevalg.
Dette er standpunkt som er på klar kollisjonskurs med Høyres eget program og dermed direkte løftebrudd ovenfor de som stemte Høyre i 1999. Verst av alt: listen kan gjøres mye lengre.
Flertall og samarbeid etter valget 2003?
Det er Harstad Fremskrittspartis målsetting å få til et politisk flertall sammen med Høyre/eventuelt KrF etter valget 2003, som baserer seg på et langt tettere samarbeid enn dagens flertall av AP/sentrum. Det er på høy tid at Harstad kommune får et styringsdyktig flertall som har klare langsiktige politiske mål som strekker seg lengre enn neste budsjettperiode, med høyere ambisjoner enn å levere et kommunebudsjett i balanse.
Skal denne målsettingen kunne bli virkelighet krever det en forståelse mellom partier som opptrer lojalt og forutsigbart etter en felles programerklæring. Slik det ser ut nå vil ikke den største utfordringen være å få til en politisk enighet mellom Harstad Høyre og Harstad FrP som baserer seg på partienes program - men snarere at den samme enigheten også beholdes internt i Høyre når de ulike politiske sakene kommer opp til realitetsbehandling...
|